60 år med mennesker, muligheter og meningsfulle valg
Det begynte med en psykiater som så mennesker falle mellom behandling og arbeidsliv. 60 år senere har både samfunnet, arbeidslivet og Sens forandret seg. Men ideen som startet det hele, er fortsatt like aktuell: Alle mennesker fortjener muligheten til å delta.
Det startet med Johannes Hirsch
I 1966 så psykiater og overlege Johannes Hirsch en utfordring som datidens systemer ikke hadde noen god løsning på.
Han møtte mennesker som var ferdige med psykiatrisk behandling, men som manglet en god vei videre inn i arbeidslivet. Mellom behandling og arbeid fantes et gap som gjorde overgangen vanskelig for mange.
Hirsch mente det måtte finnes en bedre løsning.
Han engasjerte aktører fra næringslivet og organisasjonslivet i arbeidet med å etablere en virksomhet der mennesker kunne få mulighet til å arbeide, utvikle ferdigheter og oppleve mestring.
18. november 1966 ble A.S. Lettindustri etablert
Det ble starten på det vi i dag kjenner som Sens.
De første årene var virksomheten preget av praktiske arbeidsoppgaver innen blant annet søm, montering og produksjon. Arbeidet ga mennesker mulighet til å bidra i et fellesskap, med tilrettelegging ut fra egne behov og forutsetninger.
Det som begynte som et initiativ for å bygge bro mellom psykisk helse og arbeidsliv, skulle etter hvert utvikle seg til en langt bredere virksomhet innen arbeidsinkludering.
Fra A.S. Lettindustri til Sens
Gjennom seks tiår har virksomheten utviklet seg i takt med endringer i samfunnet, arbeidslivet og velferdssystemet.
Nye tilbud kom til, og arbeidet med å skape muligheter for mennesker med ulike behov fikk stadig flere former.
I 1982 flyttet A.S. Lettindustri inn i Seljeveien 6 på Løren i Oslo, der vi fortsatt har tilhold i dag. Etter hvert ble virksomheten utvidet med flere arbeidsrettede tilbud, og i 2007 tok vi navnet Sens.
Men utviklingen har ikke bare handlet om nye navn, lokaler og tjenester. Den har også handlet om et arbeidsinkluderingsfelt i stadig endring.
Der virksomheten opprinnelig tilbød arbeid i tilrettelagte omgivelser, har Sens gradvis utviklet flere veier til arbeid og deltakelse – både innenfor våre egne arbeidsarenaer og i samarbeid med ordinære arbeidsgivere.
Denne utviklingen skulle få særlig stor betydning da rammebetingelsene for bransjen endret seg.
En bransje i endring – og Sens med den
Rundt 2015 gikk arbeidsinkluderingsbransjen inn i en periode med store endringer.
Flere arbeidsmarkedstiltak ble konkurranseutsatt gjennom anbud. Virksomheter som tidligere hadde samarbeidet og delt erfaringer, måtte i økende grad også konkurrere om oppdragene. For Sens innebar dette både nye muligheter og krevende omstillinger.
Sens gjennom 60 år
1966 – A.S. Lettindustri etableres
Norges første vernede bedrift blir etablert med støtte fra aktører i nærings- og organisasjonslivet.
1979 – Nye muligheter for varig tilrettelagt arbeid
Arbeidet som senere blir VTA, tar form.
1982 – Flytting til Seljeveien
Virksomheten flytter inn i Seljeveien 6 på Løren.
1993 – Arbeidsforberedende tilbud
Arbeidet som senere utvikles til AFT, blir en del av virksomheten.
2007 – Sens-navnet tas i bruk
Et nytt navn markerer utviklingen fra A.S. Lettindustri.
2017 – Et nytt kapittel for Sens
Etableringen av Sens Utvikling og nye anbudstildelinger legger grunnlaget for rask vekst, nye fagmiljøer og en betydelig utvidelse av virksomheten.
2026 – 60 år med arbeidsinkludering
Sens markerer jubileet og løfter blikket mot fremtidens arbeidsliv.
Organisasjonen hadde begynt å forberede seg på endringene, og i 2017 ble konsernmodellen etablert. Sens Utvikling ble en viktig del av satsingen på tjenester i et mer konkurransepreget marked.
Da Sens vant nye anbud i 2018 og årene som fulgte, startet en periode med betydelig vekst. Flere ansatte kom til, nye fagmiljøer vokste frem, og vi fikk en bredere sammensetning av kompetanse. Samtidig ble kravene til kvalitet, dokumentasjon, resultater og effektivitet stadig tydeligere.
Arbeidsgiverkontakt, karriereveiledning og individuelt tilpasset oppfølging fikk en større plass i arbeidet. Det ble også lagt økt vekt på faglige metoder, kompetanseutvikling og systematisk kvalitetsarbeid.
For medarbeidere som har fulgt Sens gjennom denne perioden, er forskjellen stor. En av dem beskriver overgangen fra en virksomhet der mye av arbeidet foregikk i skjermede omgivelser, til en organisasjon med langt sterkere forventninger til samarbeid med næringslivet og resultater i ordinært arbeidsliv. Utviklingen ble ønsket velkommen, men den var ikke uten utfordringer.
Tradisjonelle arbeidsområder måtte endres eller avvikles, samtidig som nye tjenester og arbeidsformer vokste frem. Omstillingen krevde nye prioriteringer og nye måter å tenke arbeidsinkludering på.
På mange måter var dette en periode som formet Sens slik vi kjenner virksomheten i dag.

Flere veier til arbeid og deltakelse
I dag ser arbeidslivet svært annerledes ut enn det gjorde da A.S. Lettindustri ble etablert. Teknologi, kompetansekrav og arbeidsformer har endret seg. Det samme har forståelsen av hva som skal til for å lykkes med arbeidsinkludering.
I Sens foregår en stor del av arbeidet i dag i tett samarbeid med ordinære arbeidsgivere. Gjennom karriereveiledning, oppfølging og arbeidsrettede tiltak arbeides det med å finne muligheter som passer både den enkelte og arbeidslivet. Samtidig er tilrettelagt arbeid og inkluderende arbeidsfellesskap fortsatt en viktig del av virksomheten.
For noen handler veien videre om å få eller beholde en jobb i ordinært arbeidsliv. For andre handler det om å delta i et tilrettelagt arbeidsfellesskap, utvikle ferdigheter og oppleve mestring og tilhørighet.
Felles for arbeidet er ønsket om å se ressursene hos den enkelte og skape muligheter ut fra ulike behov og forutsetninger.
Det finnes ikke én vei som passer for alle.
Og nettopp derfor har Sens gjennom 60 år utviklet flere måter å skape muligheter på. Hva ville Johannes Hirsch tenkt dersom han startet Sens i dag?
Da Johannes Hirsch tok initiativet til A.S. Lettindustri, handlet det om å finne en løsning på et problem han så i samfunnet.
60 år senere har vi flere arbeidsmarkedstiltak, mer kunnskap og et langt bredere støtteapparat. Likevel står mange mennesker fortsatt utenfor arbeidslivet. Det reiser noen viktige spørsmål:
Hvor finnes dagens barrierer? Er vi gode nok til å se ressursene hos mennesker som står utenfor? Og hva skal til for at flere arbeidsgivere åpner dørene?
Kanskje ville Hirsch ha stilt mange av de samme spørsmålene i dag som han gjorde i 1966.
Eller kanskje ville han ha utfordret oss til å tenke helt nytt. Når Sens markerer sitt 60-årsjubileum 18. november, samler vi representanter med erfaring fra forskning, arbeids- og velferdsforvaltning og arbeidslivet til en panelsamtale om nettopp dette.
Under overskriften «Hva ville Dr. Johannes Hirsch tenkt dersom han startet Sens i dag?» ønsker vi å løfte diskusjonen om hvordan fremtidens arbeidsinkludering bør se ut.
For selv om mye har endret seg på 60 år, er spørsmålet om hvordan vi skaper et arbeidsliv med plass til flere, fortsatt høyst aktuelt.
Historien fortsetter
60 år etter etableringen av A.S. Lettindustri er Sens en annen virksomhet enn den Johannes Hirsch var med på å skape. Men troen på at mennesker har ressurser og noe å bidra med, er fortsatt en del av fundamentet.
Gjennom seks tiår har Sens utviklet seg i møte med nye behov, endrede rammebetingelser og et arbeidsliv i stadig endring. Og nettopp evnen til å utvikle seg vil være avgjørende også i fremtiden.
– Da Johannes Hirsch etablerte virksomheten i 1966, handlet det om å finne en løsning for mennesker som falt mellom eksisterende systemer. Det samfunnsoppdraget er fortsatt aktuelt. Som privat aktør i arbeidsinkluderingsfeltet skal vi bidra med innovasjon, utfordre etablerte løsninger og utvikle nye måter å skape deltakelse på, i tett samarbeid med det offentlige og arbeidslivet. Men det viktigste prinsippet er det samme som for 60 år siden: Vi må ta utgangspunkt i menneskene. Når vi bygger tjenester og løsninger rundt menneskers behov og ressurser, skaper vi et arbeidsliv med plass til flere, sier Line Johanne Dahl Remfeldt, administrerende direktør i Sens Gruppen.
For fremtidens arbeidsinkludering handler ikke bare om å hjelpe mennesker med å tilpasse seg arbeidslivet. Det handler også om hvordan arbeidslivet kan utvikle seg for å gi flere muligheten til å delta. Det er her historien om Sens møter fremtiden.
Og det er her arbeidet med
det meningsfylte valget
fortsetter.











