Et godt sted å være og et trygt sted å starte
Helsesektoren trenger flere folk. På Grefsenhjemmet starter løsningen med inkludering og en bevisst satsing på å gi flere en vei inn i yrket.
Marit Jørstad og Eva Rusten fra Sens sammen med avdelingssykepleier Hanna Wottestad på Grefsenhjemmet.
Foto: Sens media
Et godt sted å være
Grefsenhjemmet har en enkel visjon: «Et godt sted å være.» Det gjelder beboere, pårørende og ansatte, men også mennesker som trenger en trygg vei inn i arbeidslivet. Avdelingssykepleier Hanna Wottestad beskriver arbeidsplassen som noe mer enn bare et sykehjem.
– Jeg ser på oss litt som en familie. Vi er et lite sykehjem hvor mange har jobbet veldig lenge, noen snart i femti år, og det er en grunn til det, sier hun.
Vi må være villige til å gi folk en sjanse
Rekrutteringsbehovet i helse er stort. Samtidig finnes det mennesker som ønsker å jobbe, men som mangler erfaring eller formell bakgrunn. Spørsmålet er ikke bare hvor man skal finne flere ansatte, men hvordan man skaper en vei inn.
På Grefsenhjemmet er svaret et samarbeid med veilederne i AFT-tiltaket i Sens.
– Vi vet at helsevesenet trenger flere folk. Det hører vi hele tiden. Da må vi også være villige til å gi flere en sjanse. Hvis ingen får prøve seg, hvordan skal de da velge yrket? sier Wottestad.
Når praksis blir en myk start
I samarbeid med Sens får deltakere som er nysgjerrige på helse mulighet til å teste yrket i trygge rammer. For veilederne Marit og Eva i AFT starter arbeidet lenge før kandidaten møter på sykehjemmet.
– Vår jobb begynner med å bli godt kjent med deltakeren. Gjennom samtaler og kartleggingsverktøy utforsker vi motivasjon, interesser og muligheter, og sammen finner vi et realistisk yrkesmål, forteller Eva Rusten.
Flere av kandidatene som har vært på Grefsenhjemmet hadde ikke erfaring fra helse fra før, men de hadde motivasjon. Da blir det avgjørende å finne riktig arena.
– Det er viktig å finne en trygg arena hvor de kan prøve seg, uten å måtte starte rett på utdanning eller i en ordinær stilling, forklarer Marit Jørstad.
Praksisen starter ofte med noen prøvedager som kalles en «jobbsmak».
– Vi begynner gjerne med en jobbsmak, slik at både kandidat og arbeidsgiver får kjent på om dette er riktig. Praksisavtalen er fleksibel, ofte tre måneder i første omgang. Underveis evaluerer vi og justerer ved behov, forteller veilederne i Sens.
For Grefsenhjemmet er dette forarbeidet avgjørende.
– Vi opplever at Sens virkelig har gjort en grundig jobb med å bli kjent med kandidatene og sikre at de er motiverte. Det gir oss trygghet, sier Hanna Wottestad.
Tett oppfølging underveis
Når praksisen er i gang, følger veilederne opp parallelt.
– Vi følger opp med besøk på praksisplassen etter behov, der vi evaluerer mål og deltakers progresjon. Det gir oss mulighet til å drøfte hva som skal til for at kandidaten kan bli kvalifisert for ansettelse, sier Eva Rusten.
Oppfølgingen handler om mer enn trivsel.
– Det handler om balansen mellom støtte og forventninger. Når kandidatene vet hva de jobber mot og opplever at noen har tro på dem, skjer det ofte mye utvikling.
På avdelingen merker de effekten.
– Når vi investerer litt ekstra i starten, ser vi at det gir trygghet og raskere mestring, sier Hanna Wottestad.
Verdien av å være der
Effekten merkes ikke bare i personalgruppen, men også blant beboerne.
– Mange av beboerne våre kan være urolige. Bare det å se en person i uniform kan virke beroligende. Det å være et medmenneske har en verdi i seg selv, sier Wottestad.
Hun forteller om beboere som i utgangspunktet var skeptiske til nye ansikter.
– Noen vil helst ha de faste. Men når kandidatene får tid til å bli kjent, har flere blitt de mest populære. Jeg blir helt rørt når jeg tenker på det.
Når inkludering blir rekruttering
Samarbeidet gir konkrete resultater. To av kandidatene som har vært i praksis på avdelingen, jobber nå fast annenhver helg og planlegger videre utdanning.
– For oss har dette vært en gylden mulighet til å rekruttere motiverte medarbeidere. Ja, det krever opplæring i starten, men vi får det igjen på sikt. Det handler om å tenke langsiktig, sier Wottestad.
Avslutningsvis vender hun tilbake til visjonen:
– «Et godt sted å være» skal merkes. Alle mennesker har behov for tilhørighet. For oss er arbeidsinkludering et selvsagt samfunnsansvar.
